Du er ikke «redd» for å snakke fremmedspråk, du har bare fått «Michelin-kokk-syndromet»

Har du opplevd dette?

Du har pugget massevis av ord, og grammatikkreglene sitter som støpt. Men når en utlending står foran deg, og hodet ditt er fullt av tanker, er munnen din som limt igjen, og ikke et eneste ord klarer å komme ut.

Vi skylder alltid på «sjenanse» eller «mangel på talent». Men sannheten er at du kanskje bare har fått en veldig vanlig «tilstand» – jeg kaller den «Michelin-kokk-syndromet».

Å lære et fremmedspråk, det er som å lære å lage en ny rett

Se for deg at du lærer å lage mat for første gang. Målet ditt er å lage en spiselig tomatomelett. Hva gjør du? Du blir sannsynligvis litt klønete, tar kanskje for mye salt, feil temperatur, og sluttproduktet ser kanskje ikke så bra ut. Men det er tross alt en rett, den kan spises, og den vil hjelpe deg å gjøre det bedre neste gang.

Men hva om målet ditt fra begynnelsen ikke var å «lage en rett», men å «lage en perfekt tomatomelett som kan vinne Michelin-stjerner»?

Da ville du studert oppskriften gjentatte ganger før du satte i gang, og grublet over hvor store tomatbitene skal være, eller hvor lenge egget skal piskes. Du ville kanskje til og med kviet deg for å begynne, i frykt for å rote til kjøkkenet eller at smaken ikke skulle være imponerende nok.

Og resultatet? Andre har allerede spist sine egne, kanskje ikke så perfekte, hjemmelagde retter, mens du sitter med en haug med perfekte ingredienser, men en tom tallerken.

Dette er vår største mentale barriere når vi skal snakke et fremmedspråk.

Ikke jakt på «perfekt uttale», bare «server retten»

Vi føler alltid at den første setningen vi sier, må være grammatisk korrekt, ha perfekt uttale og utsøkt ordvalg. Dette er like absurd og urealistisk som å kreve at en nybegynnerkokk skal lage en førsteklasses rett første gangen han eller hun er på kjøkkenet.

Faktum er: Å snakke stotrende er bedre enn å ikke si noe i det hele tatt.

En rett som er litt salt, er bedre enn en rett som ikke eksisterer i det hele tatt. At den andre kan «smake» hva du mener, er allerede en stor suksess. De små grammatikkfeilene eller aksentene er som litt ujevnt fordelt salt i maten; det er ubetydelig. De virkelige mesterkokkene har alle brent utallige gryter.

Ikke vær redd for «dårlig kritikk», ingen vil gi deg karakter

Vi er redde for å bli dømt. Redde for at andre skal tenke «han snakker så dårlig», akkurat som kokken er redd for dårlig kritikk fra gjestene.

Men tenk omvendt: Hvis du tier fordi du er redd, hva vil andre da tenke? De vil kanskje synes du er «avvisende», «kjedelig», eller at du rett og slett «ikke vil kommunisere».

Enten du snakker eller ikke, danner den andre et inntrykk av deg. I stedet for passivt å bli stemplet som «stille», bør du heller aktivt kommunisere, selv om prosessen er litt klønete. En venn som er villig til å servere deg en hjemmelaget rett, selv om den har noen feil, vil alltid være mer populær enn en som bare sitter og snakker om perfekte oppskrifter.

Hvordan kurere ditt «Michelin-kokk-syndrom»?

Svaret er enkelt: Ikke tenk på deg selv som en mesterkokk, tenk på deg selv som en glad «hjemmekokk».

Målet ditt er ikke å imponere verden, men å nyte prosessen med å «lage mat» (kommunisere) og dele skapelsen din med andre.

Omfavn det rotete kjøkkenet. Aksepter det; ditt språklæringskjøkken vil garantert være rotete. Å gjøre feil er ikke et nederlag, men et bevis på at du lærer. Å bruke feil ord i dag, eller blande tidsformer i morgen, er alt «prøvesmaking» som hjelper deg å gjøre det bedre neste gang.
Start med «hverdagsmat». Ikke prøv deg på kompliserte retter med en gang (som å diskutere filosofi med noen). Start med den enkleste «tomatomeletten» (som å si hei eller spørre om været). Å bygge selvtillit er mye viktigere enn å vise frem vanskelige ferdigheter.
Finn en trygg «prøvesmake-partner». Det viktigste skrittet er å finne et miljø der du trygt kan «lage mat som du vil» uten å frykte latterliggjøring. Her oppmuntres feil, og forsøk blir hyllet.

Før i tiden kunne dette vært vanskelig. Men nå gir teknologien oss et fantastisk «simulert kjøkken». Ta for eksempel Intent, en chat-app med innebygd smart oversettelse. Du kan kommunisere med folk fra hele verden, og når du står fast og ikke finner de riktige ordene, er AI-oversettelsen som en vennlig assistentkokk som umiddelbart rekker deg den mest passende «ingrediensen».

Dette har fullstendig endret spillereglene. Det har forvandlet den tidligere høy-stress «scenefremføringen» til et avslappet, morsomt kjøkkeneksperiment. Her kan du dristig prøve deg frem, helt til du er selvsikker og klar til å «vise hva du kan» for venner i det virkelige liv.

Så slutt å gruble over den uoppnåelige «Michelin-middagen».

Gå inn på språkkjøkkenet ditt, og sett i gang! Husk at formålet med språk ikke er perfekt fremføring, men varme forbindelser. De mest velsmakende samtalene, akkurat som de mest velsmakende rettene, har ofte en liten ufullkommenhet, men er fulle av ekthet.