Hvorfor høres fremmedspråket ditt ut som en robot? Fordi du mangler denne «hemmelige ingrediensen»

Har du også følt deg forvirret over det samme: at selv om du har pugget tusenvis av ord og pløyd gjennom tykke grammatikkbøker, stopper det helt opp så snart du skal snakke med utlendinger?

Enten blir hjernen din helt blank, eller så kommer ordene dine ut tørre og formelle, som om du resiterer en tekst. Hvis motparten snakker fort, klarer du ikke å henge med, og du får ikke ut et eneste fullstendig svar på lang tid. Det føles som en forhåndsprogrammert robot, stivt og keitete.

Hvor ligger egentlig problemet?

I dag vil jeg dele en hemmelighet med deg: Det du mangler, er ikke flere ord eller mer komplekse setningsstrukturer, men en hemmelig ingrediens som kan gjøre språket ditt «levende».

Se for deg å lære et fremmedspråk som å lære å lage mat

La oss forestille oss at å lære et fremmedspråk er som å lære å lage en rett.

Lærebøker og ordboksapper gir deg de ferskeste råvarene (vokabular) og de mest nøyaktige oppskriftene (grammatikk). Du følger oppskriften nøyaktig, et gram salt, en skje olje, uten avvik. I teorien burde denne retten være perfekt.

Men hvorfor føles det som om det du lager, alltid mangler litt «sjel»? Mens restaurantkokker eller din mors hjemmelagde retter, som hun slenger sammen, alltid har den «ekte smaken» og får deg til å ville ha mer?

Fordi de mestrer hemmeligheten som ikke står i oppskriften: krydderet.

Den tilsynelatende tilfeldige løken, ingefæren og hvitløken, en dash soyasaus for å forbedre smaken, litt sesamolje helt på slutten – dette er «krydderet». I språk er dette krydderet de fyllordene og uttrykkene (Filler Words) vi tidligere ble kritisert av lærere for, og som ble ansett som «uformelle».

På spansk kalles de muletillas. De er ikke grammatikkfeil, men nøkkelen til å gjøre samtalen mer personlig, flytende og naturlig.

Hvilken magisk effekt har egentlig dette «krydderet»?

1. Det kan gi deg verdifull tenketid

Når vi snakker med morsmålsbrukere, trenger hjernen vår tid til å bearbeide informasjon og organisere språket. Da kan et enkelt fyllord, som den skvetten matvin kokken tilfører når han rører, både forsterke smaken av retten og gi deg selv verdifulle tidels sekunder til å forberede neste steg.

I stedet for å være pinlig stille, er det bedre å naturlig si «Mmm...» eller «Vel...», og la samtalen fortsette i en mer naturlig rytme.

2. Det får deg til å høres mer ut som en «lokal»

Ingen snakker som om de skriver en akademisk oppgave. Naturlig samtale er full av pauser, repetisjoner og spontane utrop. Disse fyllordene er språkets «løk, ingefær og hvitløk»; de gir uttrykket ditt smak og rytme.

Når du begynner å bruke dem, vil du overraskende nok oppdage at du ikke lenger høres ut som en kald språklig maskin, men mer som en levende, følelsesmessig «lokal».

3. Det gjør samtalen virkelig «levende»

Mange ganger er vi så fokusert på «hvordan skal jeg svare?», at vi glemmer at «kommunikasjon» i seg selv er toveis.

Ord som «Er det sant?», «Jeg forstår» og «Vet du hva?», er som våre kinesiske «Mhm», «Ja ja» og «Og så da?»; de sender et signal til motparten: «Jeg lytter, jeg er interessert, fortsett gjerne!» Dette forvandler samtalen fra din solo-«fremføring» til en ekte toveis-interaksjon med utveksling.

10 supernyttige spanske «krydderord»

Klar til å krydre spansken din litt? Prøv disse superautentiske muletillas.

Når du trenger å «drøye» tiden litt...

Emmm…
- Dette er mer en lyd, tilsvarende den kinesiske «euh...» eller den engelske «Um...». Når du trenger å tenke på hva du skal si videre, er dette ordet perfekt.
- «¿Quieres ir al cine?» «Emmm… déjame ver mi agenda.» («Vil du dra på kino?» «Ehm… la meg sjekke timeplanen min.»)
Bueno…
- Ordet betyr «bra», men som fyllord ligner det mer på det engelske «Well...». Det kan brukes til å innlede en setning, uttrykke nøling, eller gi deg selv litt tenketid.
- «¿Te gustó la película?» «Bueeeeno… no mucho.» («Likte du filmen?» «Vel… ikke så veldig.»)
Pues…
- I likhet med Bueno er dette også et allsidig fyllord, som betyr «vel...» eller «ja...». Du vil høre det i nesten alle samtaler.
- «¿Has hecho la tarea?» «Pues… no.» («Har du gjort leksene dine?» «Vel… nei.»)
A ver…
- Det betyr bokstavelig talt «la meg se...», og brukes nøyaktig som på norsk. Bruk det når du trenger å tenke eller ta et valg.
- «¿Qué quieres comer?» «A ver… quizás una pizza.» («Hva vil du spise?» «La meg se… kanskje en pizza.»)

Når du trenger å forklare eller supplere...

Es que…
- Tilsvarer «faktisk er det slik at...» eller «problemet er...». Dette er den beste innledningen når du skal forklare årsaker eller gi begrunnelser.
- «¿Por qué no viniste a la fiesta?» «Es que tenía que trabajar.» (“Hvorfor kom du ikke til festen?” “Det er fordi jeg måtte jobbe.”)
O sea…
- Brukes for å klargjøre eller utdype det du nettopp har sagt, tilsvarende «det vil si...» eller «jeg mener...».
- «Llego en cinco minutos, o sea, estaré un poco tarde.» (“Jeg er her om fem minutter, det vil si, jeg blir litt sen.”)
Digo…
- Har du sagt noe feil? Ikke vær redd! Bruk digo for å korrigere deg selv, det betyr «jeg mener...». Det er rett og slett en redning for nybegynnere.
- «La cita es el martes… digo, el miércoles.» (“Avtalen er tirsdag… jeg mener, onsdag.”)

Når du trenger å interagere eller bekrefte...

¿Sabes?
- Plasseres på slutten av setningen, og betyr «vet du?», brukes for å søke bekreftelse fra den andre parten eller for å forsikre deg om at de lytter.
- «El nuevo restaurante es increíble, ¿sabes?» (“Den nye restauranten er fantastisk, vet du?”)
Claro
- Betyr «selvsagt» eller «klart», og brukes for å uttrykke sterk enighet, for å fortelle motparten «jeg er helt enig med deg».
- «¿Crees que es una buena idea?» «¡Claro!» (“Synes du det er en god idé?” “Klart det!”)
Vale
- Spesielt vanlig i Spania, tilsvarende «ok» eller «greit», brukes for å vise at du har forstått eller er enig.