Slutt å «pugge» fremmedspråk, se det som et spill – du vil låse opp en ny verden

Føler du også at det er utrolig vanskelig å lære et fremmedspråk?

Du har lest ordlistebøker til de er utslitt og pugget grammatikkregler til de sitter som støpt, men når du skal snakke, er hodet helt tomt og hjertet banker hardt. Vi bruker mye tid og energi, men føler ofte at vi bare står på stedet hvil, langt unna målet om å bli «flytende».

Men hva om jeg fortalte deg at vi kanskje har tenkt feil fra begynnelsen av?

Å lære et fremmedspråk er overhodet ikke en kjedelig prøve, men mer som å spille et stort åpent verdensspill.

Tenk på favorittspillet ditt. Hva gjør du først? Du blir kjent med grunnleggende kontroller og regler, ikke sant?

Dette er som å lære ord og grammatikk. De er viktige, men de er bare spillets «nybegynneropplæring», den grunnleggende evnen som lar deg bevege deg rundt i denne verdenen.

Den virkelige gleden ved spillet ligger imidlertid aldri i opplæringen.

Den virkelige gleden er når du forlater «nybegynnerlandsbyen» og begynner å utforske det enorme kartet fritt. Du vil møte alle slags «NPC-er», snakke med dem, og utløse nye plottlinjer; du vil oppdage skjulte «påskeegg», lære om kulturen og historien bak denne verdenen; du vil til og med ta på deg «sideoppdrag», som å lære å lage en lokal rett, eller forstå en film uten undertekster.

Hver gang du snakker, er det som å «bekjempe monstre for å gå opp i nivå». Hva om du sier noe feil? Ingen fare, i spillet er dette på det meste som å «miste en dråpe blod». Bare prøv igjen, og neste gang blir du bare sterkere. De såkalte «feilene» og «pinlighetene» er bare en del av spillet, uunnværlige erfaringspoeng på veien mot å fullføre det.

Men mange sitter fast i trinnet med å «forlate nybegynnerlandsbyen». Vi har pugget opplæringen til den sitter som støpt, men fordi vi er redde for å «miste blod», tør vi ikke ta det første skrittet mot utforskning.

Vi behandler språket som en «kunnskap» som må mestres perfekt før den kan brukes, i stedet for et «verktøy» for å koble til og oppleve.

Så, hvordan kan vi «spille» dette spillet godt?

Svaret er enkelt: Slutt å «studere», begynn å «leke».

Slipp besettelsen med perfeksjon, og omfavn hvert forsøk og hver feil i prosessen. Målet ditt er ikke å huske hvert eneste ord, men å bruke de få ordene du allerede kan, til å gjennomføre en ekte samtale, selv om det bare er den enkleste hilsen.

Gå modig inn i den verdenen, og samhandle med «karakterene» der inne. Mange vil si: «Men jeg er redd for å si noe feil, redd for at andre ikke vil forstå, hvor pinlig ville ikke det være?»

Se for deg at du hadde en magisk gjenstand for «sanntidsoversettelse», som gjorde at du fra første dag kunne kommunisere sømløst med hvem som helst i denne nye verdenen – hvordan ville det vært?

Dette er akkurat den opplevelsen et verktøy som Intent kan gi deg. Det er som en «simultantolk»-trolldom innebygd i chatteprogramvaren din, som lar deg hoppe over all sjenanse og nøling, og kaste deg direkte inn i de mest spennende eventyrene, og snakke fritt med venner fra hele verden. Du uttrykker deg, den sørger for presis overføring.

Så, slutt å behandle språket som et tungt fag.

Det er et kart til en ny verden, et skattekart som venter på å bli utforsket. De ukjente ordene er veiskilt, den komplekse grammatikken er regler, og de menneskene du skal møte, kulturene du skal oppleve, er den ultimate skatten.

Legg fra deg bøkene nå, og start spillet ditt.

Ditt neste store eventyr er kanskje bare et «hei» unna.