Hvorfor heter ikke Harvard «American National University»? Verdenshistorien skjult i universitetsnavnene er mer fascinerende enn du aner

Har du noen gang tenkt over et spørsmål?

Vi har «nasjonale» universiteter som Tsinghua-universitetet og National Taiwan University, og i Russland florerer det også med «nasjonale» universiteter. Men hvis vi ser på verdens mest prestisjetunge universiteter, som Harvard, Yale, Oxford og Cambridge – hvorfor inneholder ingen av navnene ordet «nasjonal» (National)?

Enda merkeligere er at Storbritannia har «Imperial College», som høres svært autoritært ut, mens Tyskland og Japan etter andre verdenskrig kjempet for å fjerne ord som «imperie» eller «nasjonal» fra universitetsnavnene sine.

Hva er egentlig historien bak dette? Har ordet «nasjonal» en annen betydning i utlandet som vi ikke kjenner til?

I dag skal vi avdekke denne hemmeligheten som ligger gjemt i universitetsnavnene. Å navngi et universitet er egentlig som å navngi en restaurant; navnet er ikke bare en kode, det er også en erklæring.

Første type restaurant: «Gamle Wangs Hjemmelagde Mat» – Det lokale universitetet som tjener samfunnet

Tenk deg at du skal starte en restaurant i USA. Ville du kalt den «Amerikas Første Gudekokk»? Sannsynligvis ikke. Du ville kanskje kalt den «Californias Solkjøkken» eller «Texas BBQ-hjem». Dette høres vennlig og autentisk ut, og det signaliserer tydelig: Jeg serverer lokalbefolkningen.

Dette er logikken bak USAs «State Universities» (statsuniversiteter).

For eksempel University of California og University of Texas; navnene deres vektlegger «delstat» i stedet for «nasjon». Dette er en svært smart tilnærming, som både gjenspeiler universitetets offentlige funksjon for delstatens skattebetalere, og samtidig unngår problemene ordet «nasjonal» kan medføre.

For i USA og mange vestlige land er «nasjonalisme» (Nationalism) et svært sensitivt ord, som lett assosieres med krig, konflikt og fremmedfrykt. Derfor er det å bruke «delstat» i stedet for «nasjonal», som å navngi en restaurant «Gamle Wangs Hjemmelagde Mat»: lavmælt, praktisk og fokusert på å gi nabolaget den beste servicen.

Andre type restaurant: «Kinas Første Tårn» – Flaggskipuniversitetet som representerer nasjonen

Selvfølgelig finnes det også ambisiøse restauranteiere som ønsker å være nasjonale fyrtårn. De ville navngi restauranten sin «Kinas Første Tårn» eller «Pekingandens Hovedkvarter i Beijing». Så snart dette navnet presenteres, utstråler det en uovertruffen selvtillit; det er ikke bare en restaurant, det er nasjonens gastronomiske flaggskip.

Noen lands «nasjonale universiteter» fyller denne rollen.

Som for eksempel Australian National University eller National University of Singapore. I disse landene er det vanligvis bare ett «National University», et akademisk flaggskip bygget med nasjonens samlede krefter, som representerer landets høyeste nivå. Navnet er et skinnende nasjonalt visittkort.

Dette er helt annerledes enn vår vante situasjon med mange «nasjonale» universiteter. Der betyr «nasjonal» en unik og ærverdig status.

Tredje type restaurant: «Yamato Erobrerens Spisested» – Keiserlige universiteter med aggresjonens stempel

Forestill deg nå det mest skremmende scenarioet.

En restaurant som verken heter «hjemmelaget mat» eller «første tårn», men derimot «Yamato Erobrerens Spisested» eller «Germansk Elitemiddag», og som er etablert i okkuperte områder. Formålet med denne restauranten er ikke å lage mat, men å bruke sitt navn og sin eksistens til å hele tiden minne lokalbefolkningen på: «Dere er erobret av oss.»

Dette er grunnen til at ordene «nasjonal» og «imperie» (Imperial) har blitt så «giftige» historisk sett.

Under andre verdenskrig etablerte Nazi-Tyskland og det japanske imperiet såkalte «Reichsuniversitäten» (Reichsuniversität / 帝国大学 – keiserlige universiteter) i okkuperte områder. Disse skolene var verktøy for å fremme kulturell aggresjon og rasemessig assimilering. Universitetsnavnene var som historiske tatoveringer risset inn i ansiktet, fylt med vold og undertrykkelse.

Etter krigen ble disse navnene et skammens merke. Tyskland, Japan og andre europeiske land fjernet raskt slike universitetsnavn fra historien. Folk ble ekstremt på vakt overfor ordet «nasjonal», av frykt for at det skulle knyttes til fascisme og imperialisme.

Dette er grunnen til at det i dag er vanskelig å finne store universiteter med «nasjonal» i navnet på det europeiske kontinentet. Selv Nederlands historiske «Rijksuniversiteit» (bokstavelig talt et nasjonalt universitet) foretrekker å elegant oversette navnet til det mer nøytrale «statsuniversitet» i sin eksterne kommunikasjon, for å unngå uønskede assosiasjoner.

Verdenssynet bak universitetsnavnene

Hvis vi nå ser tilbake på disse navnene, blir alt klart:

USA bruker «delstats», som er pragmatisme, og vektlegger tjenester for lokalsamfunnet.
Storbritannia beholder «Imperial College», som en gammel adelsmann som ikke har glemt glansen fra «riket der solen aldri går ned»; et historisk levn er bevart.
Australia og Singapore bruker «nasjonal», som er et nasjonalt visittkort, og viser frem topp selvtillit.
Det europeiske kontinentet unngår generelt «nasjonal», som er en refleksjon over historien, og en forsiktig distansering fra en ubehagelig fortid.

Et enkelt universitetsnavn skjuler et lands verdenssyn, historieforståelse og verdier. Det forteller oss at språk er langt mer enn en kombinasjon av bokstavelige betydninger. Bak hvert ord ligger det et sediment av kultur, historie og følelser.

Dette er nettopp det mest fascinerende og utfordrende ved tverrkulturell kommunikasjon. En enkel maskinoversettelse kan kanskje fortelle deg at «National» er 'nasjonal', men den kan ikke formidle de tusenvis av betydningene det har i ulike kontekster – er det ære, ansvar eller et arr?

For å virkelig forstå verden og ha dype samtaler med mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner, må vi se forbi ordene og inn til historiene bak dem.

Og dette er nettopp den sanne betydningen av kommunikasjon.

Vil du ha dype samtaler med mennesker fra hele verden og forstå de kulturelle historiene bak språket deres? Prøv Intent da. Det er en chat-app med innebygd banebrytende AI-oversettelse som lar deg overvinne språkbarrierer, chatte sømløst med hvem som helst globalt og virkelig forstå hverandre.