Hvorfor sier man alltid «it» på engelsk? En analogi som lar deg forstå den «underliggende regelen» med én gang.
Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange rare setninger på engelsk?
For eksempel, når det regner ute, sier vi på norsk «Det regner», enkelt og greit. Men på engelsk må de si «It is raining». Hvem er dette It egentlig? Er det himmelen, skyene, eller regnguden?
Eller, når du vil si «Det er viktig å snakke med interessante mennesker», tar engelsk ofte en omvei og sier «It is important to talk to interesting people.» Hvorfor ikke bare gå rett på sak?
Dette allestedsnærværende «it», er som et mysterium. Men hva om jeg forteller deg at dette faktisk er en veldig elegant «underliggende regel» i engelsk?
I dag skal vi ikke pløye gjennom grammatikkbøker. Vi skal bruke en enkel analogi for å få fullstendig tak på den virkelige bruken av «it», og dermed løfte språkfølelsen din et nivå umiddelbart.
Se for deg «It» som en «plassholder» på en restaurant
Se for deg at du går inn på en svært populær og ettertraktet restaurant.
Regelen på denne restauranten er: Inngangspartiet skal alltid holdes ryddig, uten en lang kø av gjester som blokkerer.
Når du kommer til restauranten med en stor gruppe venner (et langt og komplekst subjekt), vil hovmesteren ikke la dere, et dusin mennesker, stå kaotisk og presse dere sammen ved inngangen, mens dere venter på bord og diskuterer menyen.
Hva ville han gjort?
Han ville smilende gitt deg en elektronisk kølapp, og sagt: «Den vibrerer når den er klar, vennligst vent.»
Denne lille kølappen, det er «it».
Den er ikke selve bordet ditt, men den representerer bordet ditt. Den er en midlertidig «plassholder» som holder inngangen (begynnelsen av setningen) ryddig og enkel, samtidig som den forteller deg at det virkelige (det lange subjektet) kommer senere.
Når du forstår dette, vil alt bli klart når vi ser på bruken av «it».
1. Holde plass til de «lange gjestene» (Formelt subjekt)
Engelsk, i likhet med restauranten, har en estetisk preferanse: den liker en enkel og ryddig begynnelse. Når subjektet blir for langt og komplekst, vil setningen virke topptung.
For eksempel denne setningen:
To learn a new language by talking to native speakers every day is fun. (Å lære et nytt språk ved å snakke med morsmålsbrukere hver dag) er morsomt.
Dette subjektet er altfor langt! Akkurat som en stor gruppe mennesker som blokkerer inngangen til restauranten.
Da trer den smarte engelske hovmesteren – «it» – inn på scenen. Den okkuperer plassen først:
It is fun... Det er morsomt...
Inngangspartiet blir umiddelbart ryddig. Deretter forteller hovmesteren deg rolig hva din virkelige «plass» er:
It is fun to learn a new language by talking to native speakers every day.
Ser du det? «It» er som den kølappen; den har ingen egentlig betydning i seg selv, men er bare en elegant plassholder som får setningen til å høres mer balansert og naturlig ut.
Neste gang du ser setninger som «It is important to...», «It is necessary that...», «It is great meeting you.», vil du trekke på smilet: Åh, der er den kølappen igjen, den virkelige hovedpersonen kommer etterpå.
2. Holde plass til de «selvinnlysende gjestene» (Vær, tid, avstand)
Noen ganger er gjestene så åpenbare at de ikke engang trenger å bli introdusert.
Når du spør hovmesteren: «Hvor mye er klokken nå?» Han svarer: «It is 3 o’clock.»
Når du spør: «Hvordan er været ute?» Han svarer: «It is sunny.»
Hvem er «it» her? Er det tidsguden eller værguden? Ingen av delene.
For i disse scenariene er subjektet (tid, vær, avstand) innlysende for alle. Vi trenger ikke si «The time is...» eller «The weather is...» hver gang, det er altfor omstendelig. Den universelle plassholderen «it» dukker opp igjen, noe som gjør samtalen ekstremt effektiv.
- It’s Monday. (Mandag)
- It’s 10 miles from here. (Det er 10 miles herfra)
- It’s getting dark. (Det begynner å bli mørkt)
3. Sette fokus på de «viktigste gjestene» (Klyvde setninger/Emfatiske konstruksjoner)
Til slutt har denne plassholderen enda et ess i ermet: å skape fokus.
Fortsatt på restauranten kan hovmesteren ikke bare tildele plasser, men også hjelpe deg med å finne folk. Anta at vennen din Tom ga deg en gave i går, og du vil understreke at det var Tom som ga den.
Den vanlige måten å si det på er:
Tom gave me the gift yesterday.
Men hvis du vil at «Tom» skal være sentrum for oppmerksomheten, vil hovmesteren ta frem spotten sin (setningsstrukturen It is... that...), og lyse opp ham:
It was Tom that gave me the gift yesterday. Det var Tom som ga meg gaven i går.
Denne setningsstrukturen er som å si: «Vær oppmerksom! Poenget jeg vil fremheve er – Tom!» Du kan sette hvilken som helst del du vil fremheve under denne spotten:
- Fremhev gaven: It was the gift that Tom gave me yesterday.
- Fremhev i går: It was yesterday that Tom gave me the gift.
«It» er her fortsatt et formelt subjekt, men dens funksjon er å skyve setningens kjerneinformasjon inn i rampelyset.
Oppsummering: Tankeskiftet fra «det» til «plassholder»
Neste gang du støter på «it», slutt å bare se på det som et enkelt «det».
Se på det som en «restaurant-hovmester» i det engelske språket, en som streber etter enkelhet, eleganse og effektivitet.
- Når subjektet i setningen er for langt, bruker den it for å holde plassen og holde begynnelsen ryddig.
- Når subjektet er selvinnlysende, bruker den it for å forenkle og unngå å være omstendelig.
- Når det er behov for å fremheve et poeng, bruker den it til å lyse opp og skape fokus.
Så snart du mestrer denne «plassholder»-tankegangen, vil du oppdage at mange engelske setninger som tidligere forvirret deg, umiddelbart blir flytende og naturlige.
Enda viktigere, når du begynner å bruke det bevisst i tale og skrift, vil uttrykkene dine umiddelbart høres mer autentiske og få bedre flyt og rytme.
Selvfølgelig, når reglene er forstått, er neste steg å praktisere. Å snakke med en utenlandsk venn er den beste måten å øve på. Hvis du er bekymret for språkbarrierer, kan du prøve chatte-appen Intent. Den har innebygd kraftig AI sanntidsoversettelse, slik at du kan kommunisere uten hindringer med mennesker fra hele verden og umiddelbart ta i bruk det du har lært i dag.
Husk, språk er ikke en haug med regler man skal pugge utenat, men et sett med intelligente kommunikasjonsvaner. Og «it» er den lille, men vakre nøkkelen som kan hjelpe deg med å låse opp autentisk engelsk.