Måten du lærer språk på, er kanskje feil fra starten av

Mange av oss har hatt denne opplevelsen: vi har brukt årevis på å lære engelsk, pugget utallige ord, men når vi møter en utlending, klarer vi fortsatt ikke mer enn et «How are you?». Eller vi tenker alltid at språklæring bør starte med «hei» og «takk», for å kunne snakke med lokalbefolkningen og for å reise.

Men hva om jeg fortalte deg at det finnes en kraftigere måte å lære på, en som ikke handler om «flytende samtaler», men om å bruke språket som en nøkkel til å låse opp en verden du er dypt fascinert av?

I dag vil jeg dele en historie med deg. Hovedpersonen er en taiwansk doktorgradsstudent som forsker på bysantinsk historie i Tyskland. For å fremme forskningen sin, tvang han seg selv til å bli en «kodeknekker» av tysk, fransk, gammelgresk og latin.

Se språklæring som et detektivspill

Se for deg at du er en toppdetektiv som har tatt over en tusen år gammel uløst sak – mysteriet om det bysantinske rikets fremvekst og fall.

Denne saken er så gammel at alle originaldokumentene (primærkilder) er skrevet med to eldgamle «koder» (gammelgresk og latin). For å forstå disse førstegangsbevisene, må du først lære deg å knekke disse kodene.

Enda mer komplisert er det at de mest anerkjente detektivene (moderne lærde) i verden også har studert denne saken de siste hundre årene. De har skrevet et enormt antall analysenotater på sine respektive morsmål – tysk og fransk. Forskningen deres er nøkkelen til å løse saken, og du kan rett og slett ikke komme utenom den.

Hva gjør du da?

Den eneste måten er å forvandle deg selv til en «mesterdetektiv» som behersker flere språk.

Denne historiedoktoren er nettopp en slik «mesterdetektiv». Målet hans er ikke å lære å bestille en kaffe på latin, men å kunne lese Ciceros verker og se gjennom tusen års historisk tåke. Han lærte tysk og fransk, ikke for å småprate med folk, men for å kunne stå på gigantenes skuldre og forstå den mest banebrytende akademiske forskningen.

Du ser, når læringsmålet endrer seg fra «dagligdags kommunikasjon» til «å løse et mysterium», endres hele læringslogikken.

Ditt «hvorfor» avgjør «hvordan» du lærer

Denne doktorens læringsvei illustrerer dette prinsippet perfekt:

• Gammelgresk og latin: Kun lesing, ingen tale. Læreren hans underviste ikke i «hvordan har du det?», men tok direkte frem Caesars De bello Gallico og begynte med en gang å analysere den grammatiske strukturen. Fordi målet var å lese kilder, dreide all undervisning seg om denne kjernen. Han studerte gammelgresk i halvannet år, og kunne til og med ikke bruke det til enkle hilsener, men dette hindret ham ikke i å lese de vanskelige gamle tekstene.

• Tysk og fransk: Som «etterforskningsverktøy». Han måtte bruke tysk for dyp akademisk diskusjon med veiledere og medstudenter, så han måtte mestre tysk muntlig og skriftlig. Og fransk var et uunnværlig verktøy for å lese enorme mengder forskningsmateriale. Disse to språkene var hans våpen for å overleve og «kjempe» i den akademiske verden.

Den største inspirasjonen vi får fra denne historien er: Slutt å spørre «hvordan lærer jeg et språk godt?», og spør deg heller «hvorfor lærer jeg det?»

Vil du forstå en fransk film uten undertekster? Vil du lese en originalroman av en japansk forfatter? Eller vil du kommunisere med kolleger fra hele verden og fullføre et prosjekt sammen?

Jo mer spesifikt og presserende ditt «hvorfor» er, jo mer retning og motivasjon vil læringen din ha. Du vil ikke lenger gruble over «dette ordet er unyttig», for du vet at hvert ord og hver grammatikkregel du lærer, er en nøkkel til din «skattkiste».

Språk er en bro som forbinder verden

Interessant nok, var det i Tyskland denne doktoren utviklet sine engelskkunnskaper i muntlig kommunikasjon.

Innenfor hans forskningsfelt samlet forskere fra Sverige, Brasil, Italia og andre deler av verden seg. Når de samlet seg, ble engelsk det mest praktiske felles språket. Det var nettopp dette reelle behovet for kommunikasjon, drevet av å løse problemer, som gjorde at engelskkunnskapene hans skjøt fart.

Dette beviser nettopp at språkets essens er tilknytning. Enten det er å knytte seg til gammel visdom, eller til mennesker med ulike kulturelle bakgrunner i dag.

I en globalisert verden i dag kan vi alle bli slike «forbindere». Kanskje du ikke trenger å mestre fire-fem språk som ham, men å ha et verktøy som når som helst kan bryte ned kommunikasjonsbarrierer, vil utvilsomt ta deg lenger. Nå kan chat-apper som Intent, med innebygd AI-sanntidsoversettelse, enkelt la deg kommunisere på morsmålet ditt med mennesker fra alle verdenshjørner. Dette er som å utstyre tankene dine med en «universell oversetter», som gjør tilknytning enklere enn noensinne.

Så, slutt å se på språklæring som en slitsom plikt.

Finn ditt «hvorfor» som tenner gnisten i deg, finn mysteriet du vil løse. Bruk så språket som ditt utforskningsverktøy, og utforsk den større verden med mot! Du vil oppdage at læringsprosessen ikke lenger er en smertefull kamp, men en oppdagelsesferd full av overraskelser.